Et fantastisk år er forbi..

Men det startet i 2012. Juli 2012 var mamma, pappa og Kristin på besøk i Kristiansund. Jeg følte meg litt slappere enn vanlig, men tenkte ikke så mye over det der og da. Da mamma, pappa og Kristin dro den torsdagen, synes jeg det var veldig trist. Hmm dette var jo rart, da det bare var to uker til jeg skulle hjem på sommerferie. Det var også en del andre ting som gjorde meg utrolig emosjonell, så begynte å fatte mistanke men turde ikke håpe for mye. Noen dager senere tok jeg en test, og den lyste positivt mot meg. Jeg fikk panikk og meldingen jeg sendte Asgeir var "Shit, jeg er gravid. Hva gjør DU nå????". Asgeir tok det med knusende ro, som alt annet jeg stresser med. Så måtte jo bare prøve å slappe av, noe jeg delvis klarte etterhvert.

Tiden gikk og alt var bare fint, med unntak at jeg var kvalm hele tiden. Slappet mer og mer av etter som ukene gikk. Når jeg hadde fullgått 18 uker og vært på ordinær ultralyd og alt så helt fint ut, følte jeg at jeg kunne nyte svangerskapet litt mer. Da begynte ventetiden for fullt før vi kunne hilse på vår datter.

Gravid i 18 og 37 uke.

10 mars kom Anna Sofie til verden. Fødselen varte i 37 timer, men helt uten dramatikk så det gikk egentlig helt fint. Jeg tror det var værre for mamma og pappa som ventet på Stathelle. Mamma synes ting tok litt vel lang tid, så hun klarte å prestere å ringe sykehuset. Hun av alle burde jo vite hvor streng tasushetsplikten er i helsevesenet. Hehe jaja hun var den første som fikk bilde og oppdatering fra fødsel,
så da var all nervøsitet glemt tror jeg.

Anne Grete strikket det fine hentesettet

Anna Sofie 0 mnd

Tenk at jeg nå var blitt mamma og skulle få være hjemme i permisjon helt frem til januar 2014.

Året som nå har gått har vært det beste i mitt liv, uten noen sammenligning. Vi har kost oss så utrolig masse. Vi har vært med på mor barn trening, babysang og babysvømming. Dette bare for å nevne noe. Men permisjonstiden hadde ikke vært den samme uten Trude og Kristoffer og Tonje og Aksel August. Vi har vært masse sammen å delt stort og smått.

Jeg har også fått vært en del hjemme på Stathelle. Siden Lene også har hatt permisjon dette året, har vi sett hverandre ganske mye. Hun og Ada var også en tur i Kristiansund i høst. Alltid kjekt å snakke med Lene, hun er alltid så tålmodig, og ingen drama. Altså helt motsatt av meg selv:). Kjenner at jeg gleder meg til å bo nærmere deg, Lene!

Tiden går, og nå er permisjonstiden over, og det er bare veldig rart. Men ser tilbake på denne tiden med masse gode minner som jeg aldri skal glemme! Nå starter hverdagen for fullt med jobb og Asgeir som hjemmeværende far. Det blir spennende!

Anna Sofie 1-3 mnd

Anna Sofie 3-6 mnd

Anna Sofie 6-9 mnd

Hanne Marie